Flere tiår med komparativ psykologi viser at steindueer har en tett nevronarkitektur i nidopallium, som gjør det mulig med visuell kategorisering, gjenkjenning av strenger og numerisk rangering. Dette utfordrer antakelser om at primater står i en særstilling.
I banebrytende forsøk utført av forskere som Richard Herrnstein, og senere gjentatt i moderne laboratorier for fuglekognisjon, viste duer evnen til å sortere hundrevis av fotografier med komplekse scener i kategorier som «menneske til stede» kontra «menneske fraværende», «trær» og «vannmasser». De lærte ikke bare utenat spesifikke lysbilder. Når de fikk se nye fotografier de aldri hadde sett før, kategoriserte de dem med over 80% nøyaktighet.
Feltforsøk i parker i Paris viste at ville bydueer pålitelig gjenkjenner enkeltpersoner ved gjentatte besøk, uavhengig av om forsøkslederne byttet frakk. En person som tidligere hadde jaget flokken ble aktivt unngått, mens en nøytral observatør ble nærmet uten nøling.
I en studie fra 2016 publisert i PNAS ble duer trent til å skille ekte engelske ord med fire bokstaver fra ikke-ord (for eksempel 'VERY' mot 'VREY'). Fuglene lærte seg ordforråd på mellom 26 og 58 ord og oppdaget forskyvninger i bokstavposisjoner, med en kompetanse som liknet på pavianers og tidlige menneskelige lesere.
Fuglenevrobiologer ved University of Otago oppdaget at duer som ble presentert for sett med 1, 2 og 3 geometriske figurer selvstendig kunne utlede en stigende ordensregel. Når de senere fikk nye sett med 4 til 9 elementer, rangerte de dem spontant fra lavest til høyest antall.
I motsetning til arter som styres av instinktive refleksjoner, viser bydueer kognitiv fleksibilitet. Når en belønningssekvens for mat går fra fast intervall til variabelt forhold, justerer duene pikkerytmen sin innen fire til seks forsøk. Dette viser en dynamisk vurdering av miljøets utbytte.
| Kognitivt område | Eksperimentell referanse | Bruk på gaten i naturlig miljø |
|---|---|---|
| Visuell hukommelse | Beholder over 725 unike fotografiske lysbilder i over 2 år | Kartlegger særegne smug, takformer og butikkskilt |
| Kategorisering av ansikter | Skiller mellom sinte og smilende ansiktsuttrykk | Identifiserer faste fôrere kontra aggressive forbipasserende |
| Tidsestimering | Følger intervaller ned til hundrevis av millisekunder | Forutser tidsplanene til kommunens gatefeiere og bakerienes leveranser |
| Romlig hukommelse | Husker tredimensjonale geometriske labyrintoppsett over flere måneder | Finner igjen vinterens soveplasser i hulrom bak varmeavtrekkskanaler |
Pattedyrhjerner bruker lagdelte strukturer i hjernebarken, mens fuglehjerner organiserer nevronene i tette cellekjerner i pallium. Steindueer pakker opptil seks ganger så mange nevroner per kubikkmillimeter som typiske gnagere. Dette korter avstandene for synapsetransmisjon og gir raske reaksjonstider, avgjørende for unnvikende flukt gjennom bykløftene.
Når du ser en gatedue vippe hodet nær føttene dine, vandrer den ikke planløst. Den kjører høyfrekvente algoritmer for visuell diskriminering, finpusset gjennom millioner år med næringssøk.